Body movement camp på SATS

 



Etter en stund med leting finner vi til slutt rommet vi leter etter; nemlig SATS sal 1. Der ser vi en glad og ivrig gjeng, klar for nye utfordringer. Nå er det Afro Energy som står på planen. Instruktøren, ei sprek og frisk dame i 40-årene, står foran og viser hva de skal gjøre. «Å kom igjen nå! Opp, ned, bøy knærne og frem! Bra jobba, bare en runde til nå!» sier hun i mikrofonen, mens musikken står på full guffe. Tross svette og slit, gjør de så godt de kan. Etter en halvtime med full innsats, er de fleste slitne og røde i fjeset. Men det er ikke over enda; nå er det zoma som står for tur.

Stemningen er mye roligere nå. I bakgrunnen hører vi avslappende musikk i motsetning til i sted. Instruktøren forteller: «Dette er ikke yoga, men noe som ligner. Det kalles «zoma». Dette har ikke noe spirituelt i seg, og dere trenger ikke gjøre det i takt med meg eller musikken, bare deres egen.» De starter med litt strekking. Det er tydelig at de er slitne, så de har ikke noe i mot det. Etter hvert går de til litt vanskeligere øvelser, som å stå i en slags planke med krokede hender, noe som ser veldig tungt ut. De ender opp med å ligge avslappet på gulvet med lukkede øyne, og lyset blir avslått.

 

Etter en liten spisepause, er elevene klare til spinning med lærer Cathrine. Da går vi til et annet rom, fullt spinning sykler. Cathrine gir instrukser om hvordan man innstiller syklenes motstand og lignende. «Er dere klare?» spør hun. «Ja!» svarer elevene, selv om de allerede har holdt på i to timer. Cathrine pleier å ha lyset av når hun leder en time, så lyset blir skrudd av. Musikken går i intervaller, noen ganger er det høyt tempo, noen ganger lavt ? det samme med tempoet til «syklistene». Det går i intervaller. Sånn holder de på i tre kvarter, og etter spinningen er gruppa veldig sliten.












Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits